
onsdag 29. april 2009
Flere tøfler, pannebånd og en hals i eskimo

fredag 24. april 2009
tovede tøfler til barna

Strikket to par tøfler med eskimo fra Garnstudio. Eldstemann var med og valgte ut alle fargene selv. Både til sine, og til lillebroren sine.
Oppskriften hentet jeg fra garnstudio, og var egentlig en oppskrift beregnet på voksne, uten toving.
Fant ut at str. 36/38 tilsvart sånn ca str. 23/25 i tovet versjon, mens str. 42/44 ville bli sånn
ca str. 30

onsdag 22. april 2009
Livet med fibromyalgi, Gave og varme ord
Hadde jo egentlig ikke tenkt å blande blogg og privatliv, men hva gjør man når en diagnose skal styre livet videre på ferden? Har jo holdt på et par års tid med mange smerter og uforklarlige vondter her og der, svimmelhet, dårlig søvn, hodepine og en helt til tider uutholdelig tretthet. Tankene har vært mange, svarene og grublingene har vært mange. Og i starten var svaret at: Du er sliten. Det ordner seg sikkert når babyen begynner å sove mer om natten. Ja, så slår man seg til ro med det noen dager. Så kommer nye ting. Er stokk stiv, orker ikke det man pleier, nye steder med vondter som flytter seg. Usikkerhetene var mange. Hva er galt? Heldigvis har jeg en flott lege, som har beroliget meg og antydet diagnosen tidlig. Men helsevesenet i Norge går ikke bestandig fort. Selv om jeg det siste året har levd med at dette mest sannsynelig er fibromyalgi, så er det allikvell godt å bli tatt på alvor og fått gjort en skikkelig utredning.
Har vært hos en utrolig flott reumatolog i Fredrikstad som kan sine saker veldig bra. Der blir man tatt vare på. Og han var ikke i tvil. Etter mange blodprøver, røntgenbilder og scanninger er det klart. Alt annet er bra, men du må leve med diagnosen fibromyalgi resten av ditt liv. Det må du ta hensyn til.
Det var godt å få det på papiret, selv om dette slettes ikke gjør det noe lettere. Men man har et svar når alle lurer på hvorfor man ser sliten ut eller ikke orker. De som bryr seg og som ønsker det kan lese om en spesifikk diagnose. Man kan legge opp livet slik at man tar hensyn til kroppens signaler.
Jeg var jo livredd for at han skulle si at jeg ikke skulle strikke så mye, men det var det jeg som bestemte selv og måtte finne ut av. Det gjør det ikke noe bedre å la være å strikke når det er min store hobby og min måte å slappe av på.
Så da kan livet gå videre, og jeg er en født opptimist og legger meg ikke ned å gråter. Livet går videre med nye utfordringer. De skal jeg klare sammen med familien, gode venner, strikking, trening, hvile, jobb og oppfølging av legen videre.
Livet er herlig :)
Og i posten dukket dette opp forrige uke. En gave fra en av mine beste venninner. Med et kort fullt av flotte ord. Kjempekoselig Mona! Setter utrolig stor pris på venneskapet vårt, og håper vi får ennå bedre tid til hverandre og familiene våre i tiden som kommer.
Hva er en venn?

Vennskap er en sjelden gave som du får og så gir bort.
I en vennskaps blomsterhage går timene så altfor fort.
En venn vil alltid være der når verden går av gjenge.
vil hjelpe deg og være nær og vite hva du kan trenge.
Som år og dager renner bort står vennskap igjen.
Gjennom minners åpne port, vil du møtes med din venn.
Jeg tenker på deg og husker spesielle ting
Jeg håper du vet hvor mye det betyr for meg,
og ha deg som en venn.
Award

"Denne bloggen investerer i og tror på NÆRHET - nærhet i rom, tid og forhold.
Disse bloggerne er usedvanlige, sjarmerende og søte, og formålet er å finne og å være venner. De er ikke opptatt av utmerkelser og selvhevdelse.
Vårt håp er at når båndene på disse utmerkelser er kuttet, vil enda flere vennskap ha forplantet seg.Vær vennlig å gi litt ekstra oppmerksomhet til disse!
Gi denne utmerkelsen til seks bloggere, som igjen må velge seg seks nye. Inkluder denne teksten på utmerkelsen deres."Håper dere vil ta imot denne award`n- det er ment som en hyggelig gest, og det er selvfølgelig helt frivillig om dere ønsker å gi den videre eller ikke....
Samtidig som jeg har fått denne awarden vil jeg takke alle dere trofaste og nye bloggere som er innom bloggen min. Det er like koselig hver eneste gang jeg leser en koselig kommentar fra dere som er innom. Det varmer. Og den beste tiden jeg har er når jeg kan sette meg i ro og mak, og lese mange av deres blogger også. Lese og legge igjen kommentarer.
Det er hyggelig å "bli kjent" med så mange koselige hobbymennesker der ute. Tenk at så mange av oss deler denne fantastiske gleden det er å ha en hobby. Nyt den herlige tiden som kommer.
Jeg velger å si at alle dere som er innom er invitert til å ta denne awarden med dere. Dere fortjener den alle sammen. Er innom så utrolig mange flotte blogger i løpet av en uke, at det er vanskelig å velge hvem som skulle fått denne. Dere fortjener den alle sammen.
lørdag 18. april 2009
Enda flere ponchoer


Nå skal mannen min og jeg på hyttemessen. Det skal blir deilig. Til og med uten barn. Mormor kommer og passer. Så får vi se om vi gjør oss opp en mening om hvilke doløsninger, vannløsninger og andre ting vi skal ha og bestille etterhvert.
Ha en flott helg alle sammen
onsdag 15. april 2009
Poncho på store pinner

søndag 12. april 2009
30 år - og hobbyrommet mitt er ferdig



Men så har vi da fått gjort en masse annet.
På fredag ble jeg 30 år, og det ble feiret. Mannen min har snekret og ordnet i de sene nattetimer slik at hobbyrommet mitt skulle bli ferdig. Og det ble det sent på natt til fredag. Dette var den flotteste 30 års gaven jeg kunne fått!!!
I tillegg var det pakker på senga av barna og litt bursdagsfeiring.
Hobbyrommet mitt er altså ferdig. Har ryddet og pakket fram alle mine hobbydupeditter. Var på Ikea og handlet skrivebord, skaper og hyller. Esker og masse annet til rommet. Har fått satt opp nye sommerlige liftgardiner og innredet og ordnet til sent på kveld hele uken. Og som jeg har kost meg. Kjempemoro!
Det meste har ligget gjemt bort på loftet, fordi vi ikke har hatt plass, og garn har ligget i alle mulige poser i alle mulige kroker i huset.
Nå er alt samlet på et rom.... Mitt rom!!!
Alle garnnøstene har fått plass, symaskin, stoffer, alle kortredskapene mine, perlene jeg en gang for lenge siden laget smykker av, dataen er oppe igjen. Alt er slik jeg egentlig bare har drømt om.
Som eldstemann sa i stad. Her har det blitt fint mamma!!
Nå vet jeg hvor jeg finner alt det jeg ønsker å bruke, og garnet ligger bare og venter på meg i hylla. Tror det blir mange fine hobbykvelder framover.
fredag 3. april 2009
Slik kom hobbyinteressen - rydda i gamle esker

Abonner på:
Innlegg (Atom)